10MILA

Over en uke har gått siden årets 10mila fant sted, og en måned er gått siden sist blogginnlegg… #ikkjebraa

Her kommer iallefall et lite innlegg på hvordan jeg opplevde 10mila. Fredag ettermiddag reiste vi fra Gbg med buss. Reisen var lang, og tok slutt ved Scandic i Uppsala. Etter en god natt søvn, fulgte en god frokost. Dagen var kommet for 10mila 2015, og første gang for en stor klubb og et supert lag. Morgenen gikk med til å tagga til for stafetten og gjøre de siste forberedelser. Kroppen spent, nervøs og taggad. Hvilken stemning!! Så var det igang, starten gikk på damkavlen. Jeg skulle løpe 2.etappe, for 1.laget. Fikk tidlig vite at vi tapte tid på første etappe, og det ble mer mot slutten. En litt seg start for laget, og jeg måtte bare innstile meg på å gå rett og ikke stresse avgårde. Det var den eneste sjangsen til å ta inn tid. Og jeg klarte å gjøre det jeg skulle, og gjorde en god etappe. Følte meg utrolig sterk, og bare kjørte på. Det er så deilig å endelig kjenne at jeg har fått en jevn trenings gjennom vinteren som gir resultater, nå er jeg på g! Jeg sendte ut 3.etappen og håpet på det beste. Jeg hadde gjordt mitt og stafetten var ikke ferdig før sistemann var i mål. Vi holdt delvis god følge, men ble hele tiden liggende et steg etter. Det var ikke den beste dagen for alle. Det endte med en 25.plass, og jeg er happy for beste jeg noen gang har vært på 10mila er 104! Men ja, vi hadde nok håpet på en litt bedre plassering. Det kommer heldigvis nye muligheter!! Som f.eks. Jukola, TAGGAAAAA!!!

På kvelden/natten var det dags for 10mila-kavlen, og der stilte gmok-babesa lag! Jeg så starten, hvor Moa var først ut, og gikk så for å sove litt. Det ble en times søvn før jeg skulle opp igjen og tagga for lååånnggaaa! Må ærlig si jeg ikke var så taggad på å gå ut av soveposen for å ut å løpe 16km natt… men i did! Tagga på ny! Kroppen kjentes overaskende bra etter å ha løpt en etappe tidligere på dagen. Ble tidenes langtur, lompa rundt med andre gubber og noen andre damelag. Kommer ikke over hvor dårlig klyngene var til å orientere, man måtte jo gå frem å styre selv for å kunne holde kontroll. Det var vanskelig å holde fokus hele veien, og var ganske sliten, trøtt og sulten mot slutten. Men jeg holdt et jevnt overlevende tempo som jeg viste ville holde hele veien. Shit hvilken opplevelse og stemning, godt å virklig få tester the real 10mila med den mest omtalte etappen! Da har man gjordt det, check, og trenger aldri gjøre det igjen! Og sist men ikke minst VILKA TJEJER!! Grymt jobbat, og kjempa på hele veien! Vi havnet til slutt på 176.plass, bare vent å se hva det kan bli neste gang 😉 
Her kommer til slutt en liten stemningsvideo:

Vil du lese mer, kan du gjøre det HER (Anna Wallin’s blogg)!
/KB

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s